VELKOMMEN TIL BRYLLUP

Uten dem hadde vi nok fortsatt lurt på hvor den siste skruen skulle. Vi overlevde både feilmålte benkeplater, malingssøl i håret og IKEA-maraton som testet både tålmodighet og forhold. Stine tok styringen med målebånd, fargeprøver, design og det jækla IKEA-kjøkkenet (som ikke hadde alle delene i samme levering), mens Truls håndterte drill, sag og den evige ventingen på restlager.

Etter hvert gikk veien videre til Haslum hvor vi bodde i to år, her rakk vi akkurat å glemme livet med oppussing før vi på nytt kjøpte et total oppussingsprosjekt. Veien bar videre til Kolsås. Stine var høygravid, Truls jobbet 150 %, og likevel bestemte vi oss, selvfølgelig, for å flytte. For hvorfor ikke kombinere baby på vei, full jobb og oppussing? Det kalles visst karakterbygging. Vi kom i mål, akkurat i tide til å ønske vår førstefødte Noah, velkommen til verden i februar 2022. Året fløy forbi i en rekordfart, trolig var det babybobla som holdt oss i ro til vi flyttet vi igjen i 2024.

Turen bar videre til Nittedal, til det som egentlig skulle være rekkehuset der vi endelig skulle ta det litt rolig. Det viste seg raskt at huset hadde helt andre planer. Plutselig sto både tak, hage og kjeller og ropte på hjelp, da var det bare å brette opp ermene igjen da... Og ja, Stine var høygravid, Igjen. Vi begynner å lure på om det er vi som velger oppussing eller om oppussing velger oss.

Nok en gang kom vi i mål akkurat i tide til at Sander meldte sin ankomst litt tidligere enn forventet, men familien var komplett! Han hadde og har fortsatt sitt eget tidsskjema og både vi og Noah gjør vårt beste for å henge med. Etter 1,5 år i ro og fred (sånn ca), fant vi drømmeboligen. Her håper vi nå å endelig lande, vokse og skape nye minner sammen, med mindre maling i håret og mer tid til hverandre.