Hanna Christina

Jeg ble kjent med Christina da hun var naboen min, og det viste seg at vi rett og slett hadde klonet livene våre: Vi elsker hunder, vi er begge fysioterapeuter, utdanna på samme skole og har jobba samme sted. Vi trener sammen, drar på tur sammen – og havner alltid i de mest uforutsette situasjoner, men vi kommer oss alltid hjem.

Vi har til og med kjøpt matchende tur-outfits – for det er viktig å se koordinerte ut når man roter seg bort. Christina er et arbeidsjern uten like, og jeg er stolt selvutnevnt gudmor til hunden hennes Albert. Hun er den eneste søringen jeg vet om som faktisk liker tørka reinhjerte – og det alene kvalifiserte til vennskap.

I tillegg har hun en smittsom humor som får meg til å le lenge før hun har sagt noe – det burde egentlig vært laget et eget realityshow om livet hennes. Jeg hadde sett hver episode. Jeg er så takknemlig for å ha henne som forlover – hun er en fantastisk venn med et hjerte av gull.

Johanne

Johanne er min eldste venn – vi ble kjent da jeg som 12–13-åring startet på håndballaget hennes, og siden har vi vært et lag i både sport og liv. Vi har spilt håndball og fotball sammen i årevis, og hun vet mer om mine mørke fortidshistorier enn jeg liker å tenke på. Jeg håper og ber om at hun viser meg nåde under en eventuell tale.

Hun er typen som tørker sokkene ut av bilvinduet i fart, og som klarer å gjøre volleyball til en kontaktsport – jeg brista tommelen, hun lo. Johanne er ærlig, reflektert, morsom, lojal og alltid med på galskapen. En ekte venn for livet – og den perfekte forlover.

Vegar

Vegar og Truls har delt mer enn bare barndommen – de deler til og med bursdag. De ble kjent allerede i 1. klasse på barneskolen på Hanstad, og har siden vært en del av den legendariske vennegjengen kalt «Jimmy» – en gjeng med høy prestisje og lav struktur.

Som 16-åringer pakket de baggen og flytta på hver sin kant for å satse – Vegar på fotball, Truls på kombinert. Truls hadde en fast tradisjon med å legge sesongoppkjøringen sin til Freiburg for å besøke Vegar, og han arvet fotballsko av Vegar i årevis – så på en måte kan man si at Vegar har hatt en fot med i Truls sin idrettskarriere. Som sponsor.

Truls beskriver Vegar som rolig og sindig, organisert og strukturert nok for dem begge – noe som kommer godt med når brudgommen begynner å stresse før bryllupet. Han er også, ifølge Truls, «svigermors drøm» – og det sier vel alt.

Asbjørn

Asbjørn og Truls møttes på barneskolen i 1. klasse, og har siden hengt sammen som lim. Han er også gudfar til Noah, noe som i seg selv sier litt om hvor mye han betyr for Truls.

De tre gutta – Truls, Asbjørn og Vegar – er blodfans av serien Klovn, og har brukt en urovekkende stor del av livene sine på å sitere scener fra serien. Det er mulig at enkelte av dem har formet personligheten deres mer enn de selv vil innrømme.

De trener mye sammen, spesielt løping. Asbjørn er en maratonmaskin, mens Truls – nå som landslagstrener – prøver å slå utøverne sine hvert år. Da er Asbjørn den perfekte treningspartneren: han pusher akkurat nok til at Truls får troen på at han klarer det… helt til virkeligheten innhenter ham.

Truls beskriver Asbjørn som kreativ, reflektert og smart. «Vi bare funker sammen og har det fett,» sier han – noe som gjorde valget av forlover ganske enkelt.